Å male portrett
- Kari Mette
- 14. juni 2022
- 3 min lesing
Oppdatert: 6. mai
Velkommen til min blogg om det jeg maler og min reise. Dette innlegget handler om å male portrett.
“Et portrettmaleri er et øyeblikk i et menneskes liv, foreviget i et maleri.”
Så lenge jeg kan huske, har jeg vært opptatt av mennesker. Hvordan de har det, hva de holder på med, hva de føler og hva de tenker på. Hvem er du og hvem er jeg. Hvorfor er vi her. Hva er meningen med livet.
Jeg tegnet ofte mennesker da jeg var liten. På den tiden var det mer karikaturtegninger, fantasi, skribling og særtrekk ved en person, mer enn at tegningene nødvendigvis lignet så mye på personene. Det var gøy, og særlig det lekne aspektet ved det.
Etter at jeg møtte veggen som økonom og tok kunstutdanning, var portrettmaling et av emnene jeg fordypet meg i. De siste årene har jeg malt først og fremst klassiske portretter. I tillegg til form, kontraster, portrettlikhet og fargenyanser, har jeg vært opptatt av å forsøke å fange personligheten og det sjelelige ved den jeg maler.
Vi har portrettmalerier på veggen som jeg har malt. Det ene er min mann André, og det andre er barnebarnet Adrian.
Når jeg maler portrettmaleri bruker jeg tid på å finne gode referansefoto, i samarbeid med den jeg maler for. Det bør være et foto med god lyssetting og vinkel på personen jeg skal male. Jeg er opptatt av det sjelelige, og fotoet bør treffe både meg og den jeg maler. En følelse av at, ja, dette skal være referansefoto for maleriet!
En slik følelse fikk jeg av et bilde av mitt bonusbarnebarn Adrian. Adrian hadde vært i dyreparken i Kristiansand, der fikk han et kult og fargerikt Pinky piratkostyme. Dagen etter var familien på båttur. Adrian fikk styre båten en stund. Det var delfiner i vannet og solen skinte. En perfekt dag på sjøen. Et av fotografiene som ble tatt den dagen var så fint at jeg bare måtte male det!
Jeg liker å male på flere malerier samtidig, dvs i serier. Når jeg først var i gang med å male Adrian, malte jeg like godt to versjoner. Et maleri til moren hans, og et til oss. Det ene i olje og det andre i akryl. Det ene malte jeg på lerret og det andre på trepanel. På bildet er referansefoto i sorthvitt og de to portrettene i en tidlig fase.
Det var gøy å male Adrian. Det føltes som den lette og gode energien, livsgleden og undringen hans var i atelieret og strålte ut av maleriene og fotoet da jeg malte portrettene. Det var interessant å male maleriene i serie, med ulik type maling og lerret/trepanel og størrelse.
Vi beholdt maleriet jeg malte med akrylmaling. Det er koselig å se det på veggen hver dag. Og det er fint å tenke på at det andre portrettet, det største som jeg malte i olje, er hjemme hos Adrian og moren hans, der de bor. ❤️
Et portrettmaleri er som å fryse tiden og et minne på en persons livsreise. Et øyeblikk i et menneskes liv, foreviget i et maleri.
For tiden har jeg pause fra å male portretter på bestilling. Samtidig er det ikke helt slik. Når jeg maler readingmalerier på bestilling (kombinasjon av reading og maleri) blir jeg noen ganger i en reading vist at personen skal med i maleriet, men da mer i helfigur, på avstand som en del av et større bilde og en historie. Kanskje skriver jeg mer om det i en bloggpost senere.
❤️
