Velkommen til min blogg. Jeg skriver om det jeg maler. Dette innlegget handler om et maleri og om to kjære som døde. Samuel og Kai.
“De som er døde er egentlig ikke helt borte. Døden er for meg en overgang. Vi som sjeler overlever den fysiske døden og fortsetter i en annen form. For meg er døden mer som å ha reist i forveien.”
Jeg lærte mye om livet og om døden da min førstefødte sønn Samuel døde av alvorlig stoffskiftesykdom få dager etter fødselen. Det er et stort traume og et sjokk å miste et barn. En enorm sorg og fortvilelse.
Jeg fikk god hjelp i sorggruppe og av folk rundt meg. Med tiden ble smerten over å miste Samuel gradvis mindre. Sønnene mine Mikkel og Felix ble født få år etter at Samuel døde. Jeg er uendelig takknemlig for at de ikke fikk samme sykdom som Samuel. Den dag i dag kjenner jeg ofte på den store gaven det er å få barn som får leve. Det er ingen selvfølge. ❤️
I min verden er det slik at de som er døde er ikke egentlig helt borte. Døden er en overgang til en annen form. Sjelen til mennesket som døde finnes fortsatt i en annen dimensjon, og kan i noen tilfeller komme gjennom i energien med beskjeder.
Kari Mette B. Tilley, 'Tankelinken', akryl på lerret.
Tankelinken er et kanalisert maleri til min sønn Mikkel til minne om min eksmann Kai som fikk kreft og reiste for noen år siden.
Et år etter at faren døde sa Mikkel at han ønsket seg et stort, abstrakt og fargerikt maleri som kunne passe til et maleri han hadde arvet fra faren.
Jeg følte maleriet til Mikkel skulle være til minne om hans far og den unike forbindelsen som var mellom de to. Jeg fant fram et stort lerret og gikk inn i en meditasjon. Under meditasjonen kom faren gjennom i energien, og jeg ble vist forslag til farger, motiv og tittel på maleriet til Mikkel.
Det var sterkt og fint å male Tankelinken. Det å male det ble en del av en sorgprosess over kjære som har reist i forveien. Jeg innså også gaven ved å male et maleri som kunne bety noe spesielt for min sønn. Et maleri til minne om faren. ❤️
